– 80 % av Norges befolkning bor i byer eller bymessig, og det er ofte disse 80 % som får størst oppmerksomhet. De 80 % som bor i byer er langt fra Bygde-Norge både geografisk, sosialt og mentalt, og har mer tilfeldig kunnskap om hvorfor menneske velger bygda foran byen. Dette til tross for at storsamfunnet skaper sin rikdom gjennom nettopp ressursene i disse områdene. Hvordan ressursene skal forvaltes beskrives ofte av sentrale byråkrater knytte til urbane utviklingsmiljø, og også gjerne begrunnet i direktiv fra Brussel, sukker Didriksen.
Selv om han bor i Bodø, er distriktspolitikk er en viktig sak for Didriksen. SV-politikeren vokste opp i Steigen, i et fiskerbondemiljø
– På mange måter var det tøft å være fiskerbonde, både økonomisk og arbeidsmessig. Kona og mannen samt barna måtte alle trå til for å få arbeidet gjort. Men samtidig gav dette en nærhet til, og kunnskap om, verdiskaping i balanse og sosialt felleskap, sier Didriksen.
En næringspolitikk for de mange
SV-politikeren brenner for at næringslivet i distriktene skal blomstre.
– Lokale og regionale bedrifter har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting i hele fylket, og er helt avgjørende for bosetting og forsvarlig bruk av landsdelens rike ressurser. Næringspolitikken må ha som mål å skape verdier for de mange, ikke bare for de få, mener Didriksen.
– Det er viktig å ha oppmerksomhet på at det skapes, utvikles og beholdes arbeidsplasser i regionen. Nordland er et av landets mest ressursrike fylker med et variert og sammensatt næringsliv. Rike naturressurser er hovedgrunnen til at det bor og virker folk i Nordland.Riktig ressursbruk og forvaltning er avhengig av god tilrettelegging, gode rammebetingelser og andre tiltak som reduserer ulemper knyttet til beliggenhet, mener Didriksen.
SV-politikeren etterlyser bedre offentlige støtteordninger for bedrifter, spesielt for bedrifter i etableringsfasen.
– Offentlige virkemidler skal stimulere både lokale og regionale bedrifter, samt gi støtte til utvikling og vekst i mange ulike sektorer. Et mest mulig desentralisert virkemiddelapparat med kunnskap om distriktenes kvaliteter vil være nyttig, sier Didriksen.
Fikk gjennomslag for kulurkvartalet i Bodø
Foldværingen fra Steigen flyttet til Bodø da han var 17 år. I 1975 ble han SV-medlem.Etter en periode hvor han bodde i Lødingen kom han tilbake til Bodø i 1987. Etter hvert ble han valgt inn i bystyret, og satt som representant i Bodø i to perioder, fra 1999- 2007.
–Vi var fem representanter fra SV i bystyret i Bodø, og i 2003 fikk vi varaordføreren. En av de viktigste sakene vi fikk gjennom var kulturkvartalet, hvor biblioteket og konserthuset nå står side om side, forteller Didriksen.
Han ønsker ikke å trekke fram noen enkeltforslag som han selv bidro til å få gjennomslag for, men fremhever i stedet at de SV-politikerne jobbet sammen som et team.
– Det å få til gjennomslag for kulturkvartalet var et gruppearbeid og noe vi var veldig stolte av å få til. Vi fikk også gjennom andre SV-saker som handlet om oppvekst, skole og omsorg. Vi realiserte blant annet flere barnehager. Det var artig å få til et 3-partisamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier Didriksen.
Didriksen har også vært fylkesleder i Nordland SV. Dette var på 90-tallet hvor han var leder i til sammen seks år.
Opptatt av det grønne skiftet
Didriksen har et langt yrkesliv bak seg som byråkrat, og har til sammen jobbet 40 år i offentlig sektor.
– Jeg har alltid hatt et tydelig skille mellom det politiske arbeidet og jobben som byråkrat, skynder han seg å understreke.
Fagområdet var i utgangspunktet vann- og avløp, mens de siste 15 årene før han gikk av med pensjon ble engasjementet mer dreid over til annet utviklingsarbeid, blant annet tilrettelegging for næringsutvikling.
Kyrre har også jobbet i Nærings- og utviklingsavdelingen til Bodø kommune. For to år siden ble han pensjonist, men det varte ikke så lenge. Han startet nemlig et enkeltmannsforetak og jobber med bruksområder for hydrogen. En jobb som passet perfekt for en SVer som er opptatt av det grønne skiftet.
– Jeg er både opptatt av det grønne og det røde i politikken. Klima, miljø og bærekraftig ressursbruk og det å ha på plass infrastruktur som sikrer alle samfunn i nord kan utvikles seg og leve videre. Oppgaver skal løses og ressurser skal forvaltes, til dette trengs det først og fremst mennesker, og da må samfunnene være rekrutterende. Mennesker må ha lyst å bli værende, og de må ha lyst til å flytte til, mener Didriksen.
Vil avskaffe fattigdommen
Det politiske engasjementet til SV-veteranen kommer fra engasjement mot Vietnamkrigen, mot NATO, og mot USA sin stadig initiativ for å få på plass amerikanskvennlige regimer rundt om i verden.
– Verst utsatt for dette var Latin- og Sør-Amerika. 11.september 1973 ble den folkevalgte sosialistiske presidenten Allende drept i et militært kupp, og kuppmakerne satte inn den amerikansk vennlige diktatoren Pinochet. 11.september 1973 var definitiv med på å befeste meg som sosialist, sammen med kampen mot apartheid, støtten til palestinerne og frigjøringskriger i Afrika. Jeg ble trigget av internasjonal solidaritet, og det er noe jeg fortsatt er opptatt av, forteller Didriksen.
– Vi må aldri glemme å bry oss om, aldri glemme solidaritet. I Norge opplever vi en økt fattigdom. Det mest tydelige dokumentasjonen er at matkøene vokser og at de ordninger vi har for å hjelpe mennesker i økonomisk krise, i alt for mange tilfeller ikke strekker til. Dette kan skyldes at Norge er et kapitalistisk land og kapitalisme har intet mål om å avskaffe fattigdom, kanskje heller tvert om. Dette er en situasjon som ikke kan aksepteres og både stat, fylke og kommuner må ha som mål å avskaffe fattigdommen. På sammen måten må vi aldri slutte å bry oss om mennesker som sliter i andre deler av verden pga. klimatiske forhold, kriger eller annet, sier Didriksen.
Stort hjerte for flyktninger
Kyrre har et stort hjerte for flyktninger, og mener at vi både må bli bedre til å ta godt imot de som kommer samt å øke antallet flyktninger som får komme til Norge.
– Det siste året har Norge gjort en stor og god jobbe med å ta i mote flyktninger fra Ukraina. En meget god jobb er gjort av de som arbeider med dette, og det viser at vi får til ting hvis vi må. Mange mennesker i resten av verder er på flukt og trenger hjelp og beskyttelse. Dette er mennesker langt unna og som bare får sporadisk oppmerksomhet i NRK og andre media, og det blir ikke liketydelig som med Ukraina at vi må gjøre mer, sier Didriksen engasjert.
Han er også opptatt av at mennesker som har fått oppholdstillatelse og har bosatt seg i Norge som vanlige samfunnsborgere ikke skal få status som forbrytere.
– Ofte begrunnes dette med opplysninger de har kommet med ved adkomst til landet. Vi er igjen i ferd med å få en situasjon hvor gode mennesker beskytter og kanskje skjuler mennesker for myndighetene. Mennesker som har flyktet hit, sier Didriksen.
Ny giv for økt matproduksjon
Her hjemme brenner SV-politikeren for at både byene og de mindre samfunnene skal oppleve at framtiden er lys.
– Dette skal vi få til gjennom et næringsliv som produserer bærekraftig på grunnlag av de store ressursene i landsdelen. Dette er grunnlaget for at vi bor her. Bærekraftig betyr at bruken av havområder og fjorder må skje både på grunnlag av tradisjonskunnskap og ved bruk av nye metoder og ny kunnskap. Det samme kan sies om næringsaktivitet på land. Den tilgjengelig grønne krafta må brukes til beste for utvikling av næring og verdier i landsdelen. I landsdelen er store landområder som kan brukes til matproduksjon. En ny giv for økt matproduksjon må være et mål, mener Didriksen.
Didriksen er i tillegg til å stå på fylkestingslista også på 15. plass på lista til Bodø SV og sitter i styret til Bodø SV. Når han ikke er på styremøter, valgkampmøter eller står på stand, kobler Didriksen av på hytta eller tilbringer tid med fisking og turer i skog og mark.
– Det er optimisme i landsdelen. Mange er oppmerksomme på de mulighetene som ligger i naturresursene. Da er det viktig at akkurat disse mulighetene sikrer gode og trygge samfunn hvor de merverdiene som skapes brukes å videreutvikle landsdel komme befolkningen til gode, avslutter Didriksen.