Levealdersjustering rammer de svakeste

Publisert av: Nordland SV Publisert: 18. april 2018
Oppdatert: 09. juni 2021
Lesetid: ca. 1 min
I forbindelse med pensjonsoppgjøret har det blitt enda klarere at pensjonsforlikets hovedpremiss om fremtidig mangel på arbeidskraft ikke lenger har like stor gyldighet. Det er også klart at levealdersjustering gir utslag som er svært uheldige.

SV foreslo denne uttalelsen på fylkestinget i Nordland, dessverre vill bare Rødt og Frp støtte den

Nyere vurderinger peker i retning av at digitalisering og robotifisering vil redusere behovet for arbeidskraft i større grad enn tidligere antatt. Kravet om å stå lengst mulig i jobb blir da mindre relevant.

Levealdersjusteringen medfører også at sliterne i fysisk utfordrende yrker ikke er i stand til å opptjene full pensjon. For disse gruppene er gjennomsnittlig pensjonsalder mange år tidligere enn for f.eks. akademiske yrker. Samtidig er det i nettopp disse yrkene at lønna er lavest, og det derfor er minst å gå på for å ha en pensjon som kan sikre en verdig alderdom.

Også for uføre slår levealdersjusteringen skeivt ut. Når mennesker som er medisinsk ute av stand til å bedre sin pensjon skal straffes som om de frivillig har valgt å ta tidligpensjon, har systemet feilet.

Nordland Fylkesting mener at sliterne som ikke er i stand til å stå i jobb til fylte 73 år har krav på en pensjon det er mulig å leve av.