Christian Torset foreslår 100 milliarder for å styrke mobiliseringsevnen i Nord-Norge
I en tid preget av økt geopolitiske spenninger og usikkerhet, har stortingskandidat Christian Torset, sammen med førstekandidatene Pål Julius Skogholt fra Troms, og Tore Grøtte fra Finnmark, presentert en ambisiøs plan for å sikre at Nord-Norge er bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser.
Torset har foreslått en historisk styrking på 100 milliarder kroner for å styrke regionens mobiliseringsevne, med fokus på både infrastrukturelle forbedringer, helseberedskap og samfunnets generelle beredskap.
Planen er ment som en skisse, men tiltakene må utredes nærmere, og iverksettes snarest.
Utover å være helt nødvendig for mobiliseringsevne, vil en slik plan bidra til å løfte alle samfunnsområder, og gi økt livskvalitet og befolkningsvekst i nord.
En helhetlig tilnærming til mobilisering
Christian Torset understreker at mobiliseringsevnen ikke bare handler om militær tilstedeværelse, men om å skape et robust og samordnet samfunn som kan møte utfordringer på flere fronter. Torset mener at Nord-Norge, som er strategisk viktig både for nasjonal sikkerhet og for å sikre landets tilgang til ressursene i Arktis, må ha en infrastruktur og kapasitet som gjør regionen i stand til å håndtere store kriser, både nasjonale og internasjonale.
«Nord-Norge er vårt første forsvarslag i en krisesituasjon. Vi ser nå tydeligere enn noen gang hvor viktig det er å ha både fysisk og digital infrastruktur på plass for å kunne mobilisere raskt. Det hjelper lite å styrke Forsvaret med hundrevis av milliarder, hvis sivilsamfunnet ikke er i stand til å levere grunnleggende tjenester. Men det handler også om at samfunnet må være rustet til å håndtere medisinske nødssituasjoner, psykiske påkjenninger og logistiske utfordringer,» sier Torset.
60 milliarder til infrastrukturforbedringer
Av de 100 milliardene foreslår Torset at hele 60 milliarder skal brukes på å styrke regionens infrastruktur. Dette innebærer investering i veier, jernbaner, havner og flyplasser som er essensielle for å kunne frakte ressurser og personell raskt i krisetider. En betydelig del av pengene vil gå til å oppgradere den digitale infrastrukturen, som er avgjørende for kommunikasjon og koordinering under en krise.
«Vi har en enorm avstand mellom mange av de viktigste sentrene i Nord-Norge, og dersom vi skal kunne mobilisere effektivt, er det avgjørende at vi har en moderne og pålitelig infrastruktur som binder regionen sammen. I tillegg er digital kommunikasjon, som satellittkommunikasjon og pålitelige 5G-nettverk, viktig for at vi skal kunne koordinere ressursene på en effektiv måte,» forklarer Torset.
“I mange kommuner ser vi også andre utfordringer, som f.eks. at vanntilførsel er et problem allerede i dag. Hvis kapasiteten er helt på grensa, vil vanntilførselen kunne forsvinne helt, den dagen Forsvaret rykker inn i et område. Uten lokal vanntilførsel vil forsvarsevnen være marginal. Dette problemet er så stort at det må håndteres helt separat.”
20 milliarder til helseberedskap og lokalsykehus
Torset har også lagt stor vekt på å styrke helseberedskapen i regionen. 20 milliarder foreslås brukt på å oppgradere og styrke lokalsykehusene i Nord-Norge, som spiller en avgjørende rolle i håndteringen av akutte medisinske hendelser og katastrofer. Sykehusene i Bodø, Tromsø, Kirkenes og flere andre lokasjoner skal oppgraderes for å møte fremtidens utfordringer.
«Lokalsykehusene i Nord-Norge er allerede under stort press. I en krisesituasjon vil behovet for intensivmedisinsk behandling og kapasitet til å håndtere traumatiske skader øke betraktelig. Det er derfor viktig at vi styrker disse sykehusene for å kunne håndtere akutte situasjoner. Vi kan ikke vente med å investere i helseberedskap til krisen allerede er her,» sier Torset.
10 milliarder til sivilforsvaret og bomberom
Et annet sentralt element i Torsets forslag er styrking av sivilforsvaret og utbedring av bomberom i Nord-Norge. 10 milliarder foreslås brukt på å forbedre sivilforsvarets kapasitet, opplæring og utstyr for å håndtere større katastrofer og kriser. Dette inkluderer også bygging og oppgradering av bomberom for å gi befolkningen beskyttelse ved eventuelle geopolitiske trusler.
«Sivilforsvaret er en kritisk aktør i alle former for krisesituasjoner. Vi må sørge for at de har riktig utstyr og tilstrekkelig opplæring for å kunne håndtere både små og store kriser. I tillegg må vi sikre at det finnes tilstrekkelig med beskyttelsesrom i områder som kan være utsatt for angrep eller andre katastrofer,» påpeker Torset.
10 milliarder til regional utvikling og samfunns-integrering
Til slutt har Torset også satt av 10 milliarder til regional utvikling og samfunnsintegrering. Her vil midlene gå til opplæring av både sivile og offentlige aktører i krisehåndtering, samt å utvikle lokale ressurser og beredskap slik at samfunnene kan håndtere akutte situasjoner på egen hånd. Torset understreker viktigheten av at lokalsamfunnene er godt forberedt på å håndtere utfordringer, og at befolkningen er engasjert i beredskapsarbeidet.
«Alle i samfunnet har et ansvar i krisesituasjoner. Vi må sikre at befolkningen er godt opplært i krisehåndtering, evakueringsstrategier og hvordan de kan bidra til samfunnets generelle beredskap. Dette gjelder både voksne og unge, og det er viktig at vi bygger en kultur for beredskap på tvers av generasjoner,» sier Torset.
En visjon for fremtiden
Christian Torset er tydelig på at denne planen ikke bare er et forslag for å styrke mobiliseringsevnen i Nord-Norge, men en visjon for hvordan regionen kan stå sterkere i møte med alle fremtidens utfordringer.
«Nord-Norge har en unik rolle i nasjonal sikkerhet og geopolitikk. Vi må sikre at vi er godt forberedt på fremtidige trusler, enten det er naturkatastrofer, pandemier eller geopolitiske spenninger. Dette er et prosjekt for fremtiden, og det vil gi oss ikke bare trygghet, men også økonomisk vekst og utvikling i regionen,» avslutter Torset.
Med denne omfattende investeringsplanen håper Torset å skape en tryggere, mer robust Nord-Norge som kan håndtere både de globale utfordringene og de regionale behovene på best mulige måte.