NATOs tredje luftkommando må ligge i nord
Hvorfor skal NATOs tredje luftkommando ligge i Bodø? Åpenbart av geopolitiske hensyn , mener SVs Christian Torset.
Den nordiske totalberedskapen må styrkes
Faren for krig i Norge er liten, men reell. Samtidig er faren for andre kriser som kan ramme den norske sivilbefolkningen økende så lenge klimaendringer og naturkrisen forverres. Sivilsamfunnet er heller ikke klart for å tåle den belastningen en mobilisering vil kreve, og må utvikles videre. Det er viktig at vi står klare for alt, og at ressursene som blir plassert i forsvar og beredskap blir klokt brukt. Derfor trenger vi bedre totalberedskap.
Et løft for de nordiske landene i forsvarsalliansen
Når Norge nå skal avgjøre plassering for NATOs tredje operasjonelle luftkommando (Caoc) må denne bygge videre på eksisterende faglig ekspertise og infrastruktur. Derfor er det naturlig å samlokalisere Caoc med Forsvarets Operative Hovedkvarter på Reitan i Bodø og det felles nasjonale luftoperasjonssenteret (Jaoc) på Reitan og i Sørreisa.
De to operasjonelle luftkommandoene som allerede finnes, Torrejón utenfor Madrid og Uedem nær den nederlandske grensen i Tyskland, har ansvaret for hvert sitt operative område. Når den tredje kommandoen etableres i Norge vil denne få ansvar for kommando og kontroll av alle NATO-drevne luftoperasjoner i Norden, Østersjøen, Barentshavet og Nord-Atlanteren. Basen er dermed ikke bare med på å styrke NATO i sin helhet, men gir et særlig løft til de nordiske landene i forsvarsalliansen. I dagens sikkerhetspolitiske bilde er det i tillegg interessant, men krevende å spekulere i hvorvidt Grønland blir en del av ansvarsområdet til basen eller ikke.
Bildet: Christian Torset foran NATO-hovedkvarteret i Büssel, nov. 2024.
SV foretrekker tettere samarbeid mellom landene i nord
Tettere forsvarssamarbeid mellom landene i nord har alltid vært SVs foretrukne politikk. Vi har alltid hatt troen på at norske verdier harmonerer mer med de nordiske landene og Europa, enn land som ligger lenger unna oss. Geografien er en betydelig årsak til dette, men vår delte historie og århundrer med kulturutveksling har bidratt til mindre verdimessige forskjeller mellom oss og våre naboland, enn for eksempel med USA.
Amerikansk stormaktspolitikk har i den siste tiden fått et veldig annerledes, oransjefarget, ansikt i møte med våre verdier. SV har alltid vært kritiske til bruken av NATO til alle formål utenom direkte forsvar av medlemsland. Dette fokuset, at forsvarspakten skal handle om forsvar, ikke utenlandsoperasjoner, har vi fremdeles, og det er viktigere enn noensinne. Det vi nå ser med Russlands erobringskrig i Ukraina, og den amerikanske presidentens uttalelser om at USA kommer til å “få” Grønland, er at behovet for tettere europeisk og nordisk samarbeid er enormt.