Veien ut av boligkrisen

Det er boligkrise for «unge voksne» og lavtlønte, også i Nordland. Vi trenger ny politikk for å løse problemet.

AN meldte forrige uke om leiepriser som skyter i været i Bodø. Det blir vanskeligere og vanskeligere for unge å leie bolig i Nordland. Mange, selv med vanlige inntekter, har heller ikke nok egenkapital til å få lån. Samtidig skyter boligprisene i været. Bare det siste året steg prisene med 6,7 prosent i Nordland og 7,2 prosent i Bodø. Får utviklingen fortsette, er den farlig for økonomien, og vil bli en viktig årsak til økende forskjeller i makt og rikdom i det norske samfunnet. Derfor trengs offensive tiltak nå.

SV har lagt frem en boligpakke med for å få oss ut av boligkrisa. De tre viktigste grepene er å:

• Gjennomføre forsøk med og utrede en ordning hvor staten, gjennom Husbanken, kan bli medeier, inntil 15 prosent, i en bolig. Tiltaket vil målrettes mot de som har råd til å betjene et lån, men ikke har nok egenkapital. Det kan være selvfinansierende på sikt, fordi staten kan få sin del av prisveksten nå boligen blir solgt, men staten kan også dempe risikoen ved et prisfall. Boligeieren kan også kjøpe ut staten til markedspris når som helst. SV har foreslått at Bodø skal være forsøkskommune for denne ordningen.
• Flytte skatt fra arbeid til eiendom. Det at staten stiller med lån til unge vil isolert sett bidra til større rift om boliger. Det må derfor kombineres med endringene i skattesystemet for å få et jevnt boligmarked. De aller fleste nordmenn vil med vår løsning samlet sett betale mindre skatt enn i dag, selv om det innføres en skatt på fordelen ved å bo i egen bolig. I tillegg må vi innføre en skatt på spekulasjon i sekundærboliger. Det vil gjøre det mindre lønnsomt å spekulere i eiendom, og få pengene til å flyte inn i samfunnsnyttige investeringer i bedrifter som skaper jobber.
• Gi staten et større ansvar for boligbygging. I dag har ingen det overordnede ansvaret for at det er boliger til alle i Norge. Selv om selskapene stort sett gjør en god jobb, tar de først og fremst hensyn til risiko og kortsiktig profitt når de vurderer om et prosjekt skal settes i gang. De tar ikke hensyn til langsiktig lønnsomhet og samfunnsøkonomisk nødvendighet. Derfor både kan, og bør, det offentlige spille en viktig rolle. Et offentlig utbyggingsselskap vil kunne ta mer langsiktige hensyn enn de private.