Et kompromiss som ofrer fisken

Programkomiteen til Arbeiderpartiet går inn for å åpne Røsthavet og Røstbanken for oljeutvinning. De vil med andre ord åpne opp et av de mest fiskerike områdene i Norge, ja i verden, for oljeutvinning. Samtidig er dette et område der egg og larver for fire viktige fiskebestander flyter forbi. Dette er ikke et kompromiss, det er full seier for oljelobbyen.

Til NRK har Mona Fagerås, SVs førstekandidat i Nordland uttalt:
– Jeg kan ikke skjønne at motstanderne i Ap er fornøyd med kompromisset. Dette er ingen seier for hverken miljøbevegelsen, fiskerinæringa eller turistnæringa. Jeg er livredd at merkevaren Lofoten har bygget opp over år skal bli ødelagt dersom det åpnes, sier Fageraas.

For SV er det fullstendig uaktuelt å være med på ei delvis åpning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er fire hovedargumenter:

1. Skal vi stoppe klimaendringene kan vi ikke pumpe opp all olja og gassen. Da er det lurt å la være å bore i de mest sårbare områdene.
2. Dette er å gamble med et av de allerviktigste fiskeområdene for ei næring som har bygd Nord-Norge og som nå er i stor vekst.
2. Området er et sentralt egg og gyteområde for fire arter. Vi kan ikke ta sjanser her.
3. Ei utbygging her vil få nesten null ringvirkninger for Nord-Norge. Det er nært nok eksisterende rørnett til at alt vil bli pumpet rett sørover og ikke skape industri på land i Nordland eller Nord-Norge.

Dersom Arbeiderpartiet skulle få gjennomslag ville det være nok et ran av nordnorske ressurser. I SV vil vi ta makta tilbake til landsdelen og bygge et næringsliv som skaper verdier her. Derfor sier vi nei til konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.