Et stort flertall av sikkerhetseksperter i Norge er enige, på kort sikt trenger vi ikke frykte for krig i Norge. Vi må likevel være veldig bevisste på hvilken sikkerhetspolitikk Norge skal føre i årene framover. Vel så viktig er det at vi samtidig har et bevisst forhold til hvilken fredspolitikk vi fører.
Den 9. april lanserte Nordland SVs førstekandidat til stortingsvalget, Christian Torset, en historisk satsing på sikkerhet og beredskap i Nord. Torset tok til orde for 100 milliarder kroner til Nord-Norge, for trygging av sivilbefolkning, bygging av infrastruktur og øking av beredskapen for alle slags trusler og katastrofer.
I etterkant av lanseringen har vi sett samme reaksjonen fra flere, også i SVs egne rekker:
Beredskap er viktig, men hvor er fredspolitikken?
Fredsbevegelsen er en unektelig del av partiets historie og identitet, og det er i vanskelige tider særdeles viktig å holde fast ved disse verdiene. Det synes at det sikkerhetspolitiske bildet i verden har bidratt til å sette internasjonale regler for å hindre krig, og krigsforbrytelser er under sterkt press. Debatten er polarisert, og overalt får ytterpunktene større innflytelse over det offentlige ordskiftet.
Det internasjonale sikkerhetsbildet i verden preges i stadig større grad av ustabilitet og stormaktspolitikk. Norges forhold til Russland har nådd et naturlig bunnpunkt som følge av vårt nabolands urettmessige og uforsvarlige invasjon av Ukraina. Samtidig surner forholdet mellom USA og omtrent hele resten av verden – kanskje utenom akkurat Russland. Et stort flertall av sikkerhetseksperter i Norge er enige, på kort sikt trenger vi ikke frykte for krig i Norge. Vi må likevel være veldig bevisste på hvilken sikkerhetspolitikk Norge skal føre i årene framover. Vel så viktig er det at vi har et bevisst forhold til hvilken fredspolitikk vi fører samtidig.
Gjennom internasjonalt samarbeid, invitasjon til dialog og deltakelse i felles fredskapende prosjekter må vi øke terskelen for å gå til krig og utøve krigsforbrytelser. Norge må øke det internasjonale freds- og forsoningsarbeidet, og styrke støtten til de internasjonale domstolene i land der krig og militærdiktatur truer. Dette innebærer også å støtte den internasjonale fredsbevegelsen og sikre økonomiske rammer for organisasjoner som arbeider for nedrustning globalt. Vi kan samtidig ikke være naive og tro at dette alene vil være nok for å skaffe eller sikre fred.
Russland var part i mange fredskapende prosjekter, var med i dialog, og deltok i demokratiserende forsoningssamarbeid. Likevel ble Ukraina invadert i februar av 2022. Det Russland stod til å miste av å bryte samarbeidet med vesten var ikke like verdifullt for dem, som det de trodde de kunne vinne på krigen. En tydelig sikkerhets- og forsvarspolitikk er en naturlig del av en helhetlig fredspolitikk. For land som Russland må det være tydelig at krig skal aldri være lønnsomt, og alltid være noe som straffer seg for stater som initierer krigføring.
Sammen med vår øvrige fredspolitikk må vi tenke sikkerhet, forsvar og beredskap. NATO er en selvsagt del av det helhetlige bildet i 2025, men også NATO har et potensial til å bli en bedre allianse enn den er i dag. Vi trenger ikke bruke lang tid på å fundere på hva USAs sittende president kan finne på, før det blir krystallklart at enkelte rammer vil være sunt for NATO, og alle i og utenfor forsvarsalliansen
Flere europeiske land ser nå med misnøye på USAs utvikling den senere tiden, og kan tenkes å støtte hvert fall deler av vår oppfatning. I de nordiske landene og nordområdene er det store muligheter for å videreutvikle felles forsvar og en nordisk forsvarspakt i tillegg til eksisterende NATO-samarbeid.
Norge må bli bedre i stand til å ta vare på egen sikkerhet og håndheve suverenitet selv. Å være mer til stede på land, på havet og i lufta, samtidig som vi utviser forsvarlig forvalting av ressursene våre vil være viktige bidrag til å redusere spenning i nærområdene våre. Helt essensielt for en slik politikk vil det være å sikre fast bosetting i nord. Vi må ha nok folk og god nok styring til å styrke den norske forsvarsevnen.
Målet med sikkerhetspolitikk, med forsvar og allianser må alltid være fred. SV vil, med mål om varig fred, arbeide for en prinsipiell norsk holdning til forsvar for FN-pakten, menneskerettighetene og krigens folkerett. Vi inviterer resten av partiene til å gjøre det samme opp mot høstens stortingsvalg.